God traumebehandling MÅ bli lett tilgjengelig
God traumebehandling er, bokstavelig talt, livsviktig. Den som har fått livet snudd på hodet av traumatiske hendelser står i reell fare for kronisk ødelagt livskvalitet. Byrådet i Oslo, Inga Marthe Thorkildsen, sier i Aftenposten 21.07.21 at Oslo skal bli en traumeinformert by; det er bra, og på høy tid. Du kan lese innlegget hennes ved å trykke på lenken under teksten her.
Hva er traumer
Traumer kan bestå i en enkelt traumatisk hendelse (som voldtekt, ran, alvorlig ulykke, naturkatastrofe eller terrorhandling, for å nevne noen eksempler). Men de kan også bestå i langvarige relasjonstraumer (som seksuelle overgrep i barndommen, vanskelige oppvekstforhold og dårlig foreldreskap, mobbing osv). Begge typer kan føre til alvorlige psykiske problemer for den som rammes. Ikke alle rammes like hardt. Det er naturligvis svært bra for den som går fri. Fokuset mitt er dem som rammes.
Traumebehandling og PTSD
Svært mange som opplever at traumatiske hendelser ødelegger livene deres får for lite, eller for lite traumefokusert behandling. Traumebehandling er tungt arbeid og mange terapeuter, også psykologer og psykologspesialister, kvier seg for å gå inn i traumeterapi. Hendelsene som skaper problemene for klienten er ofte svært dramatiske og vonde. Slik skal det ikke være!
10 år etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya setter Oslo seg fore å bli en traumeinformert by. Det vil forhåpentligvis vise seg i midler til effektiv traumebehandling i det offentlige, ikke bare i hovedstaden. PTSD-pasienter (posttraumatisk stress syndrom) har altfor lenge vært prisgitt noen få traumespesialister på det enkelte DPS (DistriktsPsykiatriskSenter). Som psykologspesialist har jeg tatt flere videreutdanninger i traumebehandling. Jeg har jobbet med tunge traumer i mange år og har utviklet solid erfaring med hvilke behandlingsmetoder som fungerer på ulike typer traumer og mennesketyper. Hvis du vil se mer om erfaringsbakgrunnen min finner du den her.
Relasjonstraumer
Mange av mine PTSD klienter har vært til behandling tidligere, men langtfra alle. De som har mottatt behandling har ofte vært utsatt for traumer som er såkalt enkle å identifisere. Slike traumer vil som regel være ulike former for seksuelle overgrep i tillegg til de nevnte enkeltstående traumatiske hendelsene over. Mennesker som har vært utsatt for relasjonstraumer går litt oftere under radaren. De kan komme i behandling for angst, depresjoner, diffuse smertelidelser og ofte gå i flere behandlingsrunder uten at de får effektiv hjelp. Det egentlige problemet bunner ofte i en vanskelig oppvekst.
Ressurssterke mennesker med relasjonstraumer har ofte fortrengt hvor vanskelig de egentlig hadde det i barndommen. De har på overflaten ofte greid seg veldig bra i livet og kjenner seg selv som stå-på-mennesker. De yter mye, ønsker å yte mye og krever ofte altfor mye av seg selv. Til slutt «smeller det» og møtet med den berømmelige veggen blir så hardt at det ikke kan ignoreres. Det er imidlertid sjelden den vanskelige oppveksten som blir hovedtema i første omgang. Utladethet (det er ikke lov å kalle mennesker utbrent ;), depresjon, angst og fatigue blir ofte diagnoser fastlegen setter. Det er ikke så rart, for det er de symptomene personen selv presenterer for fastlegen.
Lite effektiv behandling øker symptomene
Når det som egentlig er traumer ikke blir adekvat behandlet, blir personen heller ikke bedre. En traumatisert person (med eller uten klassiske PTSD-symptomer) som behandles for f.eks angst eller depresjon, kan en kort stund få lette i angst- eller depresjonssymptomene. Du kan lese litt mer om PTSD-behandling her. De underliggende årsakene til at angsten eller depresjonen oppstod blir imidlertid ikke behandlet. Det resulterer som regel i at det går en begrenset periode før personen utvikler nye symptomer. De nye symptomene kan være en ny runde med angst, dersom det var der de første symptomene viste seg. Ofte oppstår helt nye symptomer. En person som begynner med angstsymptomer vil ofte «gå videre» til depresjonssymptomer, og omvendt. Dermed begynner en, tidvis svært langvarig, runddans i behandlingsapparatet.
Etter lengre tid med behandlinger som ikke fører fram, blir det traumatiserte mennesket mer og mer sliten. Kroppen begynner typisk å melde fra med sterkere og sterkere signaler. Mennesket vil ha hjelp, dermed roper kroppen høyere. Når kroppen stadig utvider signalrepertoaret sitt må den som skal tyde signalene (ofte fastlegen) forstå dem riktig. Fastleger har ikke alltid traumer eller PTSD som første fokus. Mennesket med de mange skiftende symptomene kan lett misforstås. Ikke få av mine klienter, både da jeg jobbet i det offentlige helsevesenet og nå i privatklinikk, har fått beskjed om at legen ikke finner noen årsak til de mange symptomene.
Somatiseringslidelse
Den som ikke har synlig årsak til sine symptomer kan lett ende opp med dignosen somatiseringslidelse. Noen symptomer kan være er av rent psykisk karakter som depresjon og angst. Andre symptomer er av mer somatisk (kroppslig) karakter, som smerter. Atter andre kan være en blanding som søvnproblematikk. Mange tror somatiseringslidelse betyr at symptomene er «innbilte», altså at legen ikke tror de er syke. Det er imidlertid ikke det somatiseringslidelse betyr. Somatiseringslidelse innebærer at symptomene vurderes helt relle, legen finner bare ikke noen kroppslig opprinnelse til symptomene. Når legen ikke finner årsaken i kroppen konkluderer hen med at det er underliggende psykiske utfordringer som gir seg utslag i kroppslige symptomer.
Traumefokusert behandling
Somatiseringslidelse eller psykosomatiske symptomer kan gi mennesket som eier symptomene sterk opplevd hjelpeløshet. Følelsen av at det ikke finnes noen løsning blir tung å bære for mange og depressive tanker melder seg raskt. Traumefokusert behandling, som f.eks EMDR vil ofte bidra til å nøste opp i de underliggende årsakene (du kan lese mer om EMDR her). Når Oslo nå vil bli en traumeinformert by, håper jeg det innebærer at de vil satse mer på å gjøre traumefokusert behandling mer tilgjengelig for alle.
Legg til kommentar