fbpx

Maktmisbruk i psykiatrien

Maktmisbruk i psykiatrien
Maktmisbruk i psykiatrien

Ingenting er viktigere for den som setter sin lit til helsevesenet og andre hjelpeinstanser, enn at de ikke utsettes for maktmisbruk og at de mottar trygg behandling. Den 1. mai 2021 skrev VG en sterk, og svært vond artikkel om maktmisbruk i psykiatrien. Ingressen kan du se i denne faksimilen:

Maktmisbruk kan forekomme overalt

Grunnen til at jeg tar opp artikkelen her, er at jeg ønsker å understreke hvor viktig det er å være bevisst på:

a) at det ikke er gitt at all behandling er trygg behandling. Maktmisbruk kan skje i alle yrker og institusjoner der makt er skjevfordelt, også innenfor såkalt «hjelpe-yrker/posisjoner» som psykologer (som i VGs artikkel), psykiatere, leger, lærere, idrettstrenere, veldedighetsutøvere, advokater m.fl.

b) at diagnostisering i seg selv er maktutøvelse, og at maktmisbruk alltid kan forekomme der makt utøves. Trygg behandling forutsetter at diagnoser ikke settes uten grunnlag eller på for tynt grunnlag.

c) at en hver som opplever seg utsatt for maktmisbruk må bruke klageretten sin og be om at en høyere instans enn den antatt maktmisbrukende gjennomgår saken og vurderer om alt går riktig for seg og at det virkelig gis trygg behandling.

Advarsel

Hvis du ønsker å lese VGs artikkel om Jan (fiktivt navn), kan du gjøre det ved å trykke på lenken nedenfor. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at den inneholder sterke og vonde detaljer. Dersom du selv har vært utsatt for maktmisbruk/seksuelt misbruk bør du kanskje ikke lese artikkelen alene uten å være sikker på at du raskt kan få snakke med en fagperson, eller en du stoler på. Du finner artikkelen her.

Nederst på nettsiden i saken om Jan har VG satt inn redaktør Gard Steiros kommentar til at de trykker psykologens fulle navn. Den gir et sterkt bilde av de unnfallelsene som er gjort i saken. Jeg vil oppfordre deg til å lese Steiros begrunnelse. Hvis du tenker at det ikke nytter å klage på maktmisbruk i psykiatrien når du leser alt som ikke ble gjort i Jans sak, ber jeg deg revurdere. Statsforvalteren er pliktig til å undersøke saken dersom det kommer en klage på en autorisert behandler. Jeg gjengir kommentaren i faksimile her:

VG-redaktør Gard Steiro

MED NAVN

«Du kan ikke forsvare deg fra graven. Derfor er VG varsom med å rette anklager mot døde personer. Vi skal også ta hensyn til pårørende. Identifisering kan være en belastning for dem som sitter igjen.

I denne saken gjør VG unntak. Vi navngir og publiserer bilder av psykolog Sverre Varhaug. Dessuten lar vi tidligere pasienter anonymt fortelle om gjentatte seksuelle overgrep. Anklagene som rettes mot Varhaug, er svært rammende. Han erkjente aldri straffskyld for noen av forholdene VG omtaler.

Anklagene dokumentert

Når VG likevel velger å identifisere Varhaug, skyldes det at det finnes dokumentasjon som bekrefter essensen i anklagene mot ham. Journalistene har undersøkt journaler, politidokumenter, uttalelser fra Helsetilsynet og vært i kontakt med en rekke kilder fra ulike tidsperioder. Det er også et vesentlig poeng at Varhaug ble dømt flere ganger. Han var en serieforbryter i ordets rette forstand.

Varhaugs forbrytelser fikk enorme konsekvenser. Ofrene var mennesker i sårbare situasjoner. De søkte hjelp fra helsevesenet, men endte opp med å bli påført livsvarig lidelse. VG kjenner identiteten til mange av Varhaugs pasienter og alle som anmeldte ham. Vi frykter imidlertid at det kan finnes flere ofre. Og vi mener at alle som var til behandling hos Varhaug, har et berettiget krav på å få vite hvordan han misbrukte sin stilling.

Det er flere argumenter for å omtale psykologenes forbrytelser. Varhaugs ofre ønsker at deres historier skal bli kjent. Det er viktig for dem å formidle hvordan de ble manipulert til å akseptere overgrep. VGs publisering gir ofrene en anerkjennelse etter å ha blitt påført uopprettelig skade.

Meld fra hvis noe har skjedd deg

Varhaugs karriere strakk seg over nesten fire tiår. Det er berettiget grunn til å frykte at det finnes flere ofre enn dem som fikk behandlet sine saker i rettsvesenet. Enkelte pasienter forstod ikke at de ble utsatt for overgrep. De skammet seg senere over det som hadde skjedd. Derfor valgte de å forbli tause. Om det finnes flere ofre, er VGs håp at de melder seg. I det minste vil de nå vite at de ikke var alene.

Systemsvik

Sist, men ikke minst mener VG at helsevesenets håndtering fortjener et offentlig søkelys. Denne saken handler ikke bare om en serieforbryter, men om et system som sviktet. Sverre Varhaug kunne blitt stoppet flere ganger. Pasienter burde blitt advart. Det skjedde ikke. Overgrepene fikk fortsette.

VGs journalistikk reduserer forhåpentligvis risikoen for at noe lignende skjer igjen.»

Trygg behandling hos psykologspesialist Trine Elverum

Jeg er svært opptatt av at mine klienter skal oppleve trygg behandling i mitt terapeutiske rom. Jeg forsøker å fortelle alle mine klienter allerede i første time at de må fortelle meg (eller gi meg beskjed på annen måte i mail/sms) dersom jeg sier eller gjør noe de oppfatter feil. Jeg er her for å hjelp emennesker, ikke for å støte noen eller utsette dem for noe de opplever ubehagelig.

Selvfølgelig kan en hver behandling av f.eks traumer oppleves ubehagelig, på den måten at klienten jo må snakke om og forholde seg til vonde hendelser de helst skulle sluppet å oppleve, men den skal aldri oppleves grenseoverskridende! Du kan lese mer om trygg behandling hos psykologspesialist Trine Elverum her.

Legg til kommentar

E-postadressen din publiseres ikke. Påkrevde felt er merket *