Hva angst egentlig er

Hva angst egentlig er

For å forstå hva det du kaller angst egentlig er, må vi først ta en titt på hva som skjer i kroppen når vi opplever den følelsen vi kaller for angst. Teknisk sett er angst en kroppslig reaksjon i det autonome (selvstyrte) nervesystemet vårt. Den reaksjonen kaller vi en sympatiskusaktivering. Du kan lære å mestre angst ved å lære hvordan nervesystemet ditt fungerer og hvordan du kan påvirke det.

Hva er en sympatikusaktivering?

Sympatikusaktivering er en helt naturlig beskyttelsesmekanisme som menneskekroppen drar i gang for å redde seg ut av en vanskelig situasjon. Sympatikusaktivering  innebærer at kroppen aktiverer den delen av nervesystemet som «girer opp». Det skjer når hjernen tolker noe som stress eller fare og starter den sympatiske delen av nervesystemet for å forberede kroppen på å takle situasjonen. Du har sikkert hørt uttrykket «fight or flight» eller «kamp eller flukt» når noen skal beskrive det moduset kroppen går inn i når et menneske opplever angst. La oss se nærmere på det som skjer i kroppen da:

Under en sympatikusaktivering frigjør kroppen hormoner som øker hjertefrekvensen og pustefrekvensen, og sender mer blod til de store musklene for å forberede dem på aktivitet. Du trenger kraft i de store musklene dine i bein og armer hvis du skal løpe, klatre eller sloss. Andre fysiske reaksjoner som kan følge med en sympatikusaktivering er svette, skjelving og at pupillene dine utvider seg.

En sympatikusaktivering er altså en helt normal kroppslig respons som skal hjelpe oss i farlige situasjoner. Så hvor kommer «angsten» fra?

Angst er egentlig en sympatikusaktivering, men er det en sykdom?

Mange av dem som kommer til meg for å få behandling for angst tror at de har en sykdom. Den sykdommen ønsker de å bli kvitt. Overraskelsen bli følgelig ganske stor hos de fleste når jeg forteller dem at de ikke kan bli kvitt det de kaller angst fordi det er en helt normal beskyttelsesmekanisme. Uten evnen til å starte en sympatuskaktivering når vi opplever fare, vil vi trolig omkomme relativt raskt. Sympatikusaktiveringen skal jo varsle oss om at vi må komme oss unna eller bekjempe noe.

Når noen oppsøker en psykologspesialist for å få hjelp med angst dreier det seg naturligvis om noe ganske annet enn at de opplever at kroppen varsler dem om reell fare. De fleste skjønner at sympatikusaktiveringen er helt på sin plass når de ser at det står en bølle med balltre i døra og kjenner at kroppen forbereder seg på kamp eller flukt. Det som blir problemet for de fleste angstplagede er at det oppleves som om sympatikusaktiveringen starter uten grunn og oftere og oftere. Det stemmer at sympatikusaktiveringen startes i kroppen oftere og oftere, men den startes aldri uten grunn!

Legg merke til at jeg beskriver at klientene mine tror sympatikusaktiveringer starteR (det oppleves altså som om den «lever sitt eget liv). Det jeg sier er at sympatikusaktiveringen starteS. Det er hjernen som gir kommandoen om at det autonome nervesystemet skal gire opp aktiviteten sin. Det er ikke noe som «bare skjer».

Jeg skjønner at det kan være vanskelig både å tro på og å akseptere at det faktisk er DU som kontrollerer angsten din og ikke den som kontrollerer deg. Jobben min er å lære folk å stole på at det faktisk er slik det er, og lære dem hvordan de kan kontrollere følelsen mer hensiktsmessig.

Sykdom

Sykdom kan beskrives som en unormal funksjon eller tilstand i kroppen som fører til symptomer og tegn på at noe er galt. Det som er galt i en person som strever med det som kalles angst er i midlertid ikke den kroppslige reaksjonen. Den kroppslige reaksjonen (sympatikusaktiveringen) har du jo nå lært er der for å beskytte deg. Det som er galt er at personen selv skrur på en sympatikusaktivering i situasjoner der det egentlig ikke er bruk for den.

Så hvor kommer sykdomsbegrepet fra? Det kommer fra menneskets iboende trang til å sette merkelapper på det meste. Innenfor medisinen har vi for eksempel diagnostiske manualer som beskriver alt som kan gå galt i en menneskekropp. Når noe har fått en merkelapp i et slikt system er det en diagnose. En diagnose må settes for at noen for eksempel skal kunne få en sykemelding og i mange tilfeller er det diagnosen som avgjør hvilken behandling som utløses.

De fleste som begynner å streve med hyppige sympatikusaktiveringer oppsøker en lege. Leger må sette en diagnose for å fortelle myndighetene at de gjør det de skal og behandler syke mennesker. Dermed blir naturligvis diagnosen satt og den som får diagnosen blir fortalt av den som har greie på slikt at hen «har en sykdom». Ofte får den som strever med hyppige sympatikusaktiveringer også medisiner og dermed er det enda klarere for personen at hen naturligvis har en sykdom. Man får jo ikke medisiner mot noe som ikke er en sykdom!

Angst er ingen sykdom!

Angst er ingen sykdom. Angst er en helt naturlig reaksjon som oppstår i kroppen på bakgrunn av en av 3 typer utløsningsmekanismer.

1) Den første kan vi kalle men varsling om fysisk fare; det vil for eksempel skje når øynene dine registrerer en fysisk fare som du må beskyttes fra. Da oppstår den kjemp eller flykt responsen som vi har snakket om tidligere – du husker sikkert bælla i døra.

2) Den andre utløsningsmekanismen er hvis kroppen din opplever en «fysisk fare» som ikke egentlig er farlig for menneskekroppen, men som steinalderkroppen tolker som en fare. Farevarsling utløses i kroppene våre ved påvirkning av stoffer som steinaldermennesket aldri ville kommet i kontakt med. Det betyr at hvis du puster inn masse parfyme, eller bensindamp så vil pulsen din øke og kroppen vil oppleve «giftstoffet» som en fare du må varsles om.

Teknisk sett kan man si at menneskekroppen ikke har blitt oppgradert siden steinalderen. Det er veldig enkelt for de aller fleste å forstå at kroppen varsler om fare hvis det står en bølle med et balltre i døra. Det er verre å forstå at kroppen kan varsle om fare hvis du for eksempel ikke har spist frokost men har drukket mange kopper kaffe og så stapper inn på snus nummer 5. Kroppen liker ikke alle de giftstoffene og vil varsle om fare selv om du ikke er i direkte fare.

3) Den tredje utløseren av en sympatikusaktivering som varsler om fare er den vanskeligste for klientene mine å ta kontroll over. Det er den varslingen som dras i gang av deres egne tanker. Ofte vil en tanke som er negativ utløse en kroppslig respons som for eksempel et stikk i magen. Tanke og kroppslig respons vil deretter forsterke hverandre innbyrdes som en slags feedback-loop. Du tenker en litt ubehagelig tanke («Tenk om det eller det skjer!»),  så reagerer magen din med et fryktstikk. Tanken din registrerer den kroppslige følelsen og forsterker innholdet i den negative tanken: «Å nei, der er det i gang!». Den tanken utløser igjen en sterkere kroppslig reaksjon som igjen utløser en mer katastrofepreget tanke. Dermed vil kroppen din og tankene dine øke fryktgraden din uten at trenger å være så veldig bevisst tilstedeværende i det som skjer.

Når det skjer ting i kroppen din som du ikke opplever du forstår, eller har kontroll over, er veien til legekontoret naturligvis kort.

Hva kan du gjøre hvis kroppen din reagerer med en sympatikusaktivering?

En hver sympatikusaktivering kan stoppes/ reverseres ved å starte en parasympatisk aktivering. Sympatikus girer opp i det autonome nervesystemet, mens parasympatikus girer ned. Når du gjesper gir du hjernen en rask beskjed om å skjerpe seg. For hjernen tolkes det som et faresignal. Etter at du har gjespet inn vil du imidlertid alltid slippe utpusten ut i et slags langtrukkent sukk. Det er hjernens signal om at innpusten allikevel ikke dreide seg om e faresignal, bare et gjesp.

Så snart hjernen får et faresignal sjekker den pustsenteret ditt for å se hvordan du puster ut. Hvis du støter pusten ut skrur hjernen på fare alarmen. Hvis du puster langsomt ut og lengre ut enn du pustet inn, skrur hjernen av farevarselet. For å stanse en sympatikusaktivering kan du puste inn mens du teller til 1 – 2 – 3, og ut mens du teller til 1 – 2 – 3 – 4 – 5. Du puster den sammen mengen luft inn og ut, men du bruker lengre tid på utpusten.

Hvis du puster inn på 3 og ut på 5 mellom 3 og 5 ganger vil du greie å skru av en hver sympatikusaktivering som ikke er nødvendig for kroppen din. Det vil si at du selv kan skru av alt det du i dag kaller angst.

Hva er en nødvendig sympatikus aktivering?

Den sympatikusaktiveringen som varsler om reell fare er nødvendig og den vil ikke kroppen skru av. Du vil altså ikke kunne puste deg bort fra den truende bølla i døra. Hvis du sitter midt i en forgiftningssituasjon så vil kroppen fremdeles at du skal fjerne deg fra giften. Du vil heller ikke lykkes noe særlig med å puste deg rolig i en situasjon der kroppen opplever at den puster inn noe den føler er skadelig.

Når du lærer deg og gjenkjenne hva det er som skrur sympatikusaktiveringen på i kroppen din vil det være lettere for deg å akseptere de situasjonene der du ikke kan skru den av uten å bli redd. Det vil også gi deg en sterk følelse av kontroll når du begynner å erfare at du faktisk kan skru av det du i dag kaller angst.

Hvor kan du søke hjelp?

En hver psykolog og psykologspesialist vil kunne gi deg god behandling for alle typer angst uten medisinering. Hvis angsten din dreier seg om fobiske unnvikelser tilbyr mange Distriktspsykiatriske sentra eksponeringsterapi. Hvis du ønsker en enkel og manualbasert vei ut av angstkloa kan du lese om mitt nettbaserte angstmestringskurs her.

Hvis du ønsker kontakt med meg som behandler kan du sende inn dette kontaktskjemaet, eller sende meg en sms. Jeg har webterapi dersom du ikke har anledning til å komme til Tønsberg.

Angst er lammende, men helt unødvendig lidelse

Selv om du har strevd med disse vonde følelsene lenge trenger det ikke fortsette! Du har «trent deg opp» til å fortolke kroppslige signaler uhensiktsmessig. Alt som er innlært kan avlæres – ikke gi opp 🙂