fbpx

Følelser og emosjoner

Følelser og emosjoner

Vi vet alle hva en følelse er, men som artikkelen i Aftenposten 11.09.19 (faksimile nedenfor) viser, er det ikke alltid så lett å sette ord på dem. I artikkelen beskrives dette som vanskeligere for mange menn, enn for kvinner. Jeg er ikke så sikker på at det stemmer.

Stadig oftere får jeg mennesker inn på kontoret mitt som sliter med å forholde seg til følelser. Mange bruker nøytrale ord og uttrykk når de skal beskrive negative følelser, som ”det jeg sliter med”, eller bare ”det” i stedet for ”sorg”, ”frykt” eller ”sinne” . Ofte betegnes også vonde hendelser som ”det jeg har opplevd” eller ”det vonde som skjedde”, i stedet for at klienten bruker negativt ladede ord som ”overgrep” eller ”vold”.

De første gangene jeg registrerte at personen som hadde oppsøkt meg for å få hjelp hadde reellle utfordringer med å snakke om det de ville ha hjelp med, var det relativt unge mennesker (16-20 år). Den gang tenkte jeg at det sikkert var et uttrykk for at ingen hadde snakket så mye med dem om følelser, og at det ikke dreide seg om noe generelt fenomen.

De senere åra har det blitt tydeligere og tydeligere at det å ha et bevisst forhold til de kroppslige reaksjonene (altså emosjonene) som vi forbinder med negative følelser er en sjeldenhet blant klientene som oppsøker meg. Noen vil kanskje innvende at det kanskje er derfor noen av disse menneskene har oppsøkt meg, som psykologspesialist. Men mennesker som oppsøker privatpraktiserende psykolog, eller psykologspesialist, i våre dager, er som oftest helt vanlige mennesker, med reaksjoner på livsbelastninger som de trenger hjelp med. Det er altså ikke personer med alvorlige psykiske lidelser jeg registrerer dette fenomenet hos.

Hva er det som gjør at følelser og emosjoner ser ut til å ”ha forsvunnet” fra ”folk flest”?

Det kan naturligvis være mange grunner til det, men min hypotese er at det henger sammen med vår tids (tilsynelatende) ”krav” om at vi alle skal være så perfekte og ha stålkontroll over det meste, i kombinasjon med at vi i stadig mindre grad er sammen med andre mennesker utenfor det vi kan kalle regisserte sammenhenger. Vi stikker ikke tilfeldigvis innom noen, men venter til vi blir invitert. Det resulterer i at vi aldri havner i situasjoner der vi ringer på midt i venners ekteskapelige krangler, og må føle på den trykkende stemningen når de slipper oss inn, eller ser skamfølelsen deres når vi har dumpet uanmeldt inn i det rotete huset deres.

Når vi aldri ser andres negative følelser, er det lett å tro at det ”bare er jeg som har det sånn”, og undertrykke de negative følelsene når de kommer.

Da Disneyfilmen ”Innsiden ut” kom, var det en befrielse å se at unger fikk den gode innføringen i viktige emosjoner og hvordan følelsene kan oppleves i den enkelte. Dessverre forsvinner effekten av slike gode filmer, så snart ungene oppdager at mange voksen ”ikke har” de samme følelsene.

Hvilket forhold har du til dine emosjoner og følelser?

Hvis du opplever at det å kjenne egne følelser er vanskelig, at det å snakke om dem er enda verre, og at du (oftere enn du liker) ender opp med å:

  • Løpe av deg negative emosjoner
  • Trøstespise bort negative følelser
  • Eller eksploderer i et skred av følelser du ikke greier å kontrollere,

da kan det være lurt å ta en prat med en fagperson.

Denne geniale lille filmen er laget av dyktige kollegaer:

Dette er en undervisningsfilm om følelser. Manus er skrevet av Anne Hilde Vassbø Hagen, med inspirasjon og støtte fra Dr. Leslie Greenberg. Filmen har faglig utgangspunkt i Emosjonsfokusert terapi (EFT).

Innenfor psykologien brukes ordet følelse for å beskrive den personlige (subjektive) opplevelsen av det som skjer i kroppen vår når i bestemte situasjoner.

Emosjoner er den psykologfaglige betegnelsen på de kroppslige reaksjonene som oppstår i de situasjonene vi sier at vi føler noe.

Legg til kommentar

E-postadressen din publiseres ikke. Påkrevde felt er merket *