Atskillelse fra omsorgsperson(er)

Atskillelse fra omsorgsperson(er)

Atskillelse fra omsorgsperson(er) er svært alvorlig for barn. Vi har nylig fulgt saken om Marsha, (som UDI ville utvise fra Norge fordi hun hadde opprettet et enkeltpersonforetak for å jobbe som tannlege) og hennes 6 med gamle datter. I dagens Aftenposten skriver to psykologspesialister mer om hvilke skader myndighetene potensielt kunne utsatt Marshas lille datter for.

Mange av mine klienter har selv opplevd atskillelse fra omsorgsperson(er). Slik atskillelse behøver ikke bare være fysisk, den kan like gjerne (eller snarere: like ille) være psykisk atskillelse.

Når atskillelse fra omsorgsperson(er) er psykisk, blir barnet påvirket i lignende negativ retning, som det beskrives i dagens avisinnlegg. Men barnet, eller den etter hvert voksne personen, får sjelden samme forståelse for smerten og senskadene vedkommende er påført. Aller verst vil det være for omgivelsene rundt å forstå at atskillelse fra omsorgsperson(er) finner sted, hvis alle ytre behov ser ut til å være 100% i orden, mens barnet selv er den eneste som opplever den psykiske atskillelsen og omsorgssvikten.

Jeg har blitt litt helere. EMDR på frykten for å dumme meg ut på reise, har innvirket på andre ting også. I år tok jeg en prøve jeg har utsatt i mange år; det var ikke noe problem og jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke hadde tatt den før. Jeg forstår nå at det er behandlingen som hjalp. Det er veldig rart at det er sånn, men jeg tviler ikke på det.

Dersom du har opplevd psykisk, eller fysisk, atskillelse fra omsorgsperson(er) i barndommen, vil du kanskje ha nytte av traumefokusert terapi. Det er en terapiform som kan benyttes også på pre-verbale og non-verbale minner. Du kan lese mer om EMDR her